Kontrollfreak?

Veit itte om noen av dekk har opplevd å prøve og ta full styring på deres eget liv, og itte minst i andres. Det har je prøvd, og mislyktes kraftig med. Je har en evne, en itte spesielt nyttig en, tel  å leggga meg om kvæln og planlegga morgendagens aktiviteter, total kartlegging mæssom. Den aktivitetsplanen inkluderer ofte resten av familien, og DER oppstår problemet! Je vakner om mårrån, og ska setta i gang dagens program, som ofte er ganske stramt tidsmessig, men fullt gjennomførbart om ingen forstyrrer meg! Je har erfart nesten samtlige gonger at det itte gir en følelse av mestring. Je blir like skuffe hår gong je itte får gjenomført dagens plan, og har svært lite fokus på ælt je faktisk har fått gjort. Og itte minst at det er helt supert at de andre familiemedlemma klare å styre sine egne liv, og ha egne planer, som je tel frustrasjon, itte har fått beskjed om kvæln før.

Je øver daglig på å prøve å ta ting som dom kjæm, og itte la forventningen tel hva som ska skje ta overhånd, og den som skapa de store forventingen er meg sjøl. Å sleppe kontroll, og stole på at ting ordner seg uten min innflytelse, er noe je på sikt regner med å bli bære på. Å klare og smaka på kaffen i det øyeblikket je tæk en munnfull, eller få med meg at løvet sprett på bjørka før det plutselig er desember at, og je har brukt æll tida på å planlegge framtida. Lurer på hva je ska gjøra i framtida som er så viktig, sia je har det så travelt med å kåmmå dit. Vi talas!

PS! «Forventninger er alle skuffelsers mor.»