Vikar for Bjørge Lillelien?

Vet ikke om det er en begavelse eller forbannelse å være rappkjeftet. De fleste som kjenner meg vil nok si at jeg har kjeften i orden orden. Og i de fleste tilfeller så oppleves det som en styrke, fordi folk tror du er trygg på deg sjøl, og vet hva du snakker om. Egentlig er det kun fordi du snakker så fort, at ingen aner hva du snakker om. Jeg syns det kan være litt problematisk å ha så mye på hjerte hele tida. Jeg vil så gjerne få sagt ting med en gang det finnes en anledning. Problemet er at publikummet ikke alltid er like klar for å høre hva som rører seg på innsiden av hodet mitt, rart, så mye interessant som foregår der. Jeg har litt problemer med å spare innleggene mine, og noen ganger skulle jeg ønske at jeg ikke hadde sagt noe i det hele tatt. Fort gjort å bli ansett som en smule intens, så jeg deler ufiltrert av engasjementet mitt. Den andre haken ved å si så mye, er at jeg ikke har tid til å høre etter hva andre har å si, som antagelig er mye mer interessant enn mine egne tanker, som jeg allerede har tenkt x- antall ganger fra før, altså intet nytt fra innsiden. Å lytte er en egenskap jeg ikke har vært i så stor besittelse av, men øver på å holde mer kjeft, og lytte litt mer. Mulig dette er et stunt det for andre er bortimot umulig å legge merke til, siden fremgangen på området er noe puslete. Blogging er derfor ideelt for slike som meg, som har så enormt behov for å dele hele tida. Det såvidt meg bekjent, ingen som når opp til Bjørge Lillelien som kommentator, men tror i egne kretser(les familie) så er jeg ganske så hakk i hel. Forskjellen er at han fikk betalt. Jeg er litt usikker på hva jeg tjener på mitt behov for å kommentere.

Noen kommentarer vi slenger ut , kan ha større konsekvenser for mottageren enn vi skjønner. Da jeg var i alderen (6år), som på bildet, var jeg inni en sårbar periode og ting som ble sagt i ubetenksomhet, preger fortsatt synet på meg selv som voksen. Jeg var ganske tynn og puslete. Hudfargen min bar preg av å være nesten gjennomsiktig, litt som fargen på skummetmelk på en måte. Briller, litt usikker på hvilken tidsepoke disse kan ha vært populære, ikke på åttitallet i hvert fall. Fregner på nesen, noe jeg skulle ønske jeg hadde fortsatt, be careful what you wish for. Var nok en ganske bevisst handling å smile med munnen lukket på dette bildet, overgangen fra melketenner til voksen-tenner, var nokså estetisk brutal. Det var litt sånn som at noen hadde blandet voksen og melketenner i hånda, og kastet de vilkårlig tilbake i munnen. Regulering var liksom ikke på tale. Jeg hadde fått briller og innleggssåler pga. min tverrplattfot, og min søster hadde fått regulering, altså rettferdig fordeling. Fikk være grenser for den tids inngripen i utseende. Hårsveisen er nok også tatt ut av en tidsalder som ikke var helt adekvat med den jeg vokste opp i. Men et morshjerte og litt slunkne lommebok, overbeviste om at klipp med boller i ulike fasonger ville gi ansiktet et løft…

Andres ubetenksomme kommentarer kan få store følger, større enn vi skjønner. Hadde vi hatt den innsikten, hadde vi antagelig blitt mer selektive i det vi sier. Jeg fikk ofte høre at jeg var alt for tynn. (tenk det) Dessuten fikk jeg stadige oppfordringer, om å komme meg mer ut å leke slik som de andre ungene, fordi jeg så så bleik og stusslig ut. Jeg var akkurat like mye ute som de andre, som om vi fikk lov til å sitte inne å drive dank på den tiden, men jeg var dessverre ikke utstyrt med så mye pigment, så fargen lot seg utebli. Jeg turde knapt å smile med munn åpen, før jeg var 23 år. Jeg jobbet som hjemmehjelp og var på hjemmebesøk hos ei eldre dame i Harstad. Jeg har alltid vært blid og latteren har alltid sittet løst, men fram til da holdt jeg alltid hånda foran munnen når jeg lo eller smilte. Den eldre dama, spurte meg hvorfor jeg gjorde det. Jeg husket ikke hvorfor den gangen, noe som hadde plantet seg fra barneårene. Hun kunne avsløre at hun hadde sett smilet og tennene mine, når jeg hadde glemt meg et øyeblikk. Så sa hun at hun sjelden hadde sett ei så fin perlerad av noen tenner og at jeg måtte smile så mye som mulig. She made my day, men også en kommentar i positiv retning, som startet en ny vending for meg.

Slik ble det noe brokete selvbildet mitt skapt, allerede som seksåring. Kommenterer fra andre, voksne som barn. En evig følelse av og ikke passe. Mangle noe, eller ha for mye av noe. Mor var også en ivrig bruker av nedlatende kommentarer om seg selv. Noe jeg tok opp som arv, og har videreført med letthet. Antagelig ubetenksomme kommentarer, men som endte opp med å bli sannheter jeg har bært med meg fram til nå. Og som er uhorvelig vanskelige å bli kvitt. Det er som de følger blodbanen i kroppen. Tenk om det hadde vært mulig å transplantere nytt selvbilde. DET hadde spart samfunnet for mye trøbbel og kostnader. Vi er alle kommentatorer, og anser muligens oss selv som underholdene til tider. Og det er vi sikkert også, men ansvaret er stort som kommentator. De syrlige, ubetenksomme kommentarene gjorde skade den gangen, og de er i dag med sosiale medier, enda mer massive og de blir stående for alle å lese.

Jeg har en pode på 11 år som på død og liv ønsker seg langt langt hår. Så fint, han skal få ha langt, kort, rødt, svart eller lilla hår om han vil. Så lenge han lærer å være snill med andre og oppmuntrer andre til å være seg selv, så skal jeg prøve å bryte arvesynden.

«Det er kun et hull for dritt og det er bak…»

Far

2 kommentarer om “Vikar for Bjørge Lillelien?

Legg til din

  1. Detti æ viktige ord dæ Linda 😉 Ælle folk førrtjene respekt å bli godtatt førr den dom æ! Jaggu æ det godt at vi itte æ like, før tælsammen laga vi ett godt fellesskap i samfunne på hår våres kænt ;)Je bli engasjert ta dæ du skriv kjinne je, en byne liksom bære å boble før å ville klare å utføre dæ du skriv om 😉

    1. Ittno æ likere enn om je klare å inspirere folk tel å bli mer bevisst sin egen tilværelse 🙂 Je sætt pris på responsen din!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: